Raseskillene er merkelig å forholde seg til her i Sør-Afrika. I Norge snakker vi jo så lite som mulig om hudfarge, selv om innvandrerdebattene stadig florerer. Når jeg er hjemme, og mamma sier noe slikt som at noen er "mørke", ser jeg stygt på henne og sier at hun ikke kan snakke sånn.
Her bruker man derimot "white", "coloured" og "black" hele tiden. Det står i aviser, og snakkes om. "Regnbuenasjonen" som var en del av Mandelas livsprosjekt ser ut til å leve forholdsvis harmonisk sammen, men selvfølgelig er det lett å se forskjellene, urettferdigheten og de skjeve holdningene - både i Cape Town og i hodene våre.
Vi friker fortsatt ut av at vi trener på et treningssenter hvor titalls svarte vaskedamer til enhver tid går rundt og tørker av tredemøllene etter oss. Kundene på senteret er for det meste rike, hvite og veltrente. Det føles feil at overalt hvor vi spiser ute er de fleste av servitørene svarte. Vi diskuterer om vi kan be vår svarte vaskedame på middag, eller om hun da vil få problemer med utleieren. Vi kommer på å låse bildørene (noe som er vanlig når man kjører her i Cape Town) når vi ser en svart mann. Videre blir overrasket når en taxisjåfør er hvit, og positivt overrasket når en svart fyr sier han studerer juss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar