Sjømanns-braiii

Vi er så heldige at vi har fått en ordentlig sjømann på besøk, og han sørget for å stelle istand en skikkelig brai.

Crewet samla - for en gjeng.

Bildeutvalget kan gi inntrykk av at dette var en slags vegetarbrai, men det kan jeg (heldigvis) avkrefte. Det var bare at kjøttet var så godt at jeg ikke rakk å ta bilder før vi hadde spist opp alt sammen.

Annerledes virkelighet vol.4

Realitetene her nede kommer stadig vekk veldig nært. Når en pasient viste seg å være stesønnen til et gjengmedlem hjalp det lite hvor søt han var: Veilederen vår gav raskt beskjed om at det overhodet ikke var aktuelt å behandle denne gutten, fordi det kunne sette oss i fare.

Elevene vi har i behandling forteller om venner og bekjente som har blitt brutalt drept av tenåringsmobber i townshipene. Som regel handler drapene om gjengoppgjør, men et av de siste mordene ryktes å være motivert av kjedsomhet og sjalusi. Unge gutter i de fattige områdene dropper ut av skolen, røyker dagga, samler seg i geografisk baserte gjenger og dreper som i et spill. Våre ungdommer ser det med sine egne øyne i områdene de bor i. Noen er redde, andre sier de ikke er det. Alle tar de sine forhåndsregler og holder seg inne i perioder med mye gjengkamper. I mange av områdene kan man sjelden være helt trygg selv i sitt eget hjem, for kuler kan fyke inn i et tilfeldig vindu og drepe. 

Elvene våre snakker om en verden som vi bare kan tenke oss, fordi vi bor i Sea Point. Det er et av de mest fasjonable strøkene i Cape Town, og stedet UiB har sagt vi må bo. Bare fordi vi er rike nordmenn lever vi godt beskyttet fra det som skjer i townshipene som Kayelitsha, Guguletu og Mitchells Plain. Det tar ca 15 min å kjøre fra Sea Point til Kayelitsha.

Følg linkene i teksten.

zorryzorry

Kjære lesere, beklager at dere hører lite fra meg om dagen. Jeg er bare så opptatt med å se på solnedgangen/-er mens noen tilfeldigvis tar bilde av meg. Kommer sterkere tilbake før dere aner.

Luxury overload

Jeg har fått to fine doktorer på besøk, og med dem kom anledningen til å bedrive vinsmaking og matturisme. Med vår private sjåfør for dagen reiste til vingårder med himmelsk utsikt, diamantbutikk, hvite linklær fra Italia og helipad. En smak av luksus som gir en følelse av velbehag og kvalme på en og samme tid. Som nordmenn i Sør Afrika er vi ekstremt privilegerte, og kan meske oss med en dag i sus og dus til prisen av en ok middag i hjemlandet. 

 I helgen kom en hetebølge også på besøk og dette begrenset kraftig valgmulighetene i aktiviteter. Vi måtte rett og slett holde oss på stranden og i Atlanterhavet hele søndag. 

Annerledes virkelighet vol.3

Skolen jeg jobber på har ca 500 elever. To av dem er hvite. På mandag var jeg med på en fellessamling hvor 10. klassingene fortalte om hvordan Nelson Mandela og to andre politiske fanger organiserte det uoffisielle Robben Island University. "De la grunnlaget for at vi idag kan få lik utdanning uvhengig av hudfarge", leste ei av jentene opp mens hun så utover forsamlingen av fargede og svarte jenter. Foreldrene til disse jentene er ikke velstående, men likevel blant de mer priviligerte i sine bydeler; de har penger nok til å sende døtrene på en offentlig skole i sentrum. Vår skole var tidligere en all-white skole, men de aller fleste hvite har nå råd til å sende barna sine på dyrere privatskoler. Og de gjør det.

Til tross for at Sør Afrika har tatt et oppgjør med apartheidregimet, er forskjellene fortsatt overveldende. Barna som vokser opp blir fortalt at hudfarge ikke har noe å si, mens realiteten de lever i forteller dem noe helt annet. 

marketsmarketsmarkets

Markeder er tydeligvis en greie her, og vi elsker det! I Hout Bay, som er en av de finere strandbyene, ligger en perle av at håndverksmarket. Levende musikk, masse god mat, steinskilt, pelspuffer laget at springbookskinn, sølvsmykker, metallstatuer (!) og steinfigurer. Alt en kan ønske seg med andre ord...

Valgets kval(me)

"What a horrible choice: an incumbent political party that has a decent vision but which suffers from profound leadership and ethical crises? Or an opposition party filled with well-meaning, decently skilled, hardworking councillors with a tragically misplaced set of convictions about the impact of the past on the present, about where we are at currently, and about where we should be headed? South Africa, I realised, was a horrible place to be for a critically minded voter with a deep sense of history." Eusebius McKaiser, 2014

Hvilket parti stemmer du på når du kan velge mellom korrupsjon og historieløshet? Det mektige og sittende partiet ANC (African Nations Coalition) som vektlegger velferdsstaten, men som har en praksis full av skitten korrupsjon, løgn og overbetalte ledere? Eller den sterkeste utfordreren Democratic Alliance (DA), som ønsker å gi hjelp og muligheter til alle, men som ser ut til å mene at forskjellene er større mellom rik og fattig enn hvite og svarte. ANCs politikk og ideer gir gjenklang i manges svarte og fargedes erfaringer med fattigdom og drømmer om en bedre hverdag. Imidlertid vitner korrupsjonen som gjennomsyrer staten etter mange års ANC-ledelse om liten sammenheng mellom de politiske idealene og de faktiske resultatene. 

DA blir på sin side beskyldt for å være historieløse med sin politiske forankring i rasjonell valg-teori og en tanke om at hudfarge ikke lenger er av vesentlig betydning i landet. De mener man kan få til det man vil i Sør Afrika. Svarte og fargede førstegenerasjons-studenter påpeker at de mange underytende ungdommene fra townshipene ikke VELGER sin livsvei, men lever ut ifra sin sosiale arv. Township-ungdommenes karrierer som high school drop-outs, gjengmedlemmer, tenåringsmammaer og rusmisbrukere menes å være følgene av flere generasjoners undertrykkelse, fattigdom, vold og neglekt. Da hjelper det lite med DA’s though love som krever at man selv må ta ansvar og jobbe seg ut av søla.

Hest er bezt

Foto: Marie Haugvalstad

The J&B Met aka "South Africa´s most sought after soical event" gikk av stabelen på lørdag, og vi måtte selvfølgelig være der! Det er visstnok Sør Afrikas "top horse racing and fashion event" og det hørtes absolutt uimotståelig ut for oss. 45 tusen mennesker (med og uten mye penger) samles hvert år på Kenilwort race course til en dag med hesteveddeløp, alkohol, hatter og høye heler. Som ekte norsk festivalungdom stilte vi opp i våre velbrukte converse og det ble ikke akkurat hjertlig mottatt. For eksempel syntes en femti år gammel parkeringsvakt det var på sin plass å si ifra til Jenny at hun ville vært mer sexy om hun hadde gått i høye heler. Freak.

Minibank i bil. (For lesernes skyld har jeg sensurert bort the outrageous shoes.)

Foto: Marie Haugvalstad

I løpet av dagen ble "the most elegant couple" kåret og årets tema var "Born to Conquer - Dress Victorious!". Deltakerne stilte opp med hjemmedesignede klær og rørende historier om at antrekkene var inspirert av alt fra seirende sveitsere til kampen mot kreft. Vi er ganske sikre på at vi ville hatt gode vinnersjanser med vikingkostymer og en hjemmelaget krigsdans, men nøyde oss med å overleve varmen og kikke på folk.

Foto over: Marie Haugvalstad

Foto over:Marie Haugvalstad

Foto over: Marie Haugvalstad