privilegiet

Folk spør oss om det ikke er farlig her i Cape Town. Jo, byen har noen av verdens høyeste kriminalitetsstatisikker. Ja, det skjer utrolig mange drap, voldtekter og robbinger. Men jeg er hvit, og bor i et av de fineste områdene i byen. Jeg bor i et hus med alarm og eiendommen har en tykk 2 meter høy mur med doble spisse pigger på toppen. Jeg trenger aldri ta kollektivtrafikk. Om jeg likevel vil det for opplevelsens skyld er jeg ikke være redd for robbere fordi jeg kan legge verdisakene mine trygt hjemme. Dersom jeg noen gang befinner meg et sted jeg føler meg utrygg, har jeg penger til å ringe etter og betale en taxi.

Jeg er ikke fem år og alene hjemme i townshipen i the wolfs hour. Disse fryktede timene i gapet mellom skoleslutt og når foreldre kommer hjem fra jobb. Ulvene er de mange arbeidsløse, desperate slektningene som forgriper seg på så alt for mange forsvarsløse barn som hverken har kognitive, fysiske eller sosiale forutsetninger til å forstå hva som foregår.

I tillegg har jeg forsikringsbeviset mitt i lommeboka. Dersom noe skulle skje og jeg trenger ambulanse er jeg trygg på at ambulansepersonellet vil gi meg den nødvendige akutthjelpen og ta meg med til et bra privatsykehus. Jeg er ikke redd for dårlig behandling, fordi forsikringen sørger for at jeg ikke kommer til det offentlige sykehuset hvor køene er lange og akutte skader behandles i kronisk langsomt tempo. Så nei, for meg er det ikke farlig å bo i Cape Town.